Kort svar: Borgerlønn (UBI) er en universell, betingelsesfri kontantytelse til alle voksne borgere, uavhengig av inntekt eller behov. Den kan diskuteres i variasjoner som full borgerlønn, delvis borgerlønn, eller ordninger som minimumsinntekt/negativ inntektsskatt, men kjerneideen er en universell betaling som sikrer et minimumsinntekt til alle. Profesjonell norsk forklaring nedenfor.
Hva er borgerlønn?
- Borgerlønn er en statlig utbetaling til alle borgere over en viss alder (vanligvis 18 år eller eldre), uten krav om arbeid, behovsprøving eller andre betingelser. Hensikten er å dekke grunnleggende levekostnader og redusere fattigdom, samtidig som den forenkler velferdssystemet ved å fjerne behovsprøving i utgangspunktet. [HVA ER BORGERLØNN?](javascript:void(0))
- Haven for en borgerlønn er at alle mottar samme basisbeløp, uavhengig av inntekter, formue eller arbeidsinnsats. Dette Anses som en universell ytelse, ofte omtalt som Universal Basic Income (UBI) i internasjonal litteratur.
Varianter og nyanser
- Full borgerlønn: Et nivå som antas å være tilstrekkelig til å dekke minstebehov (og dermed eliminere relativ fattigdom) for alle voksne. Dette innebærer ofte et betydelig årlig budsjett og omfattende politisk gjennomføring.
- Delvis borgerlønn: Universelle kontantutbetalinger som ikke helt dekker levekostnader, slik som ideen som diskuteres i enkelte miljøer (for eksempel i Alaska, eller som forslag i Norge). Poenget er enkelhet og bred dekning, men det krever ofte tilleggstiltak for å møte behov hos de mest sårbare.
- Alternative varianter som ofte forbindes med borgerlønn: negativ inntektsskatt og minimumsinntekt. Negativ inntektsskatt gir penger tilbake til lavinntektsgrupper i stedet for å betale et universelt beløp til alle, mens minimumsinntekt kan innebære behovsprøving og visse plikter.
Typiske definisjoner brukt i debatten
- Internasjonale organisasjoner og politiske partier definerer ofte borgerlønn som en fast månedlig utbetaling til alle borgere, uavhengig av inntekter eller behov, med mål om å sikre et minimum av levekostnader. Dette er den mest refererte definisjonen i BIEN og lignende kilder.
- Noen diskusjoner bruker begrepet bredere for å inkludere ytelser som varierende universelle ordninger eller behovsprøvde systemer som er forenklet ved å fjerne eller redusere separate ytelser. Slike varianter kalles ofte “varianter av borgerlønn” i politiske tekster.
Norge og internasjonal kontekst
- Debatten om borgerlønn har foregått i ulike land med varierende utfall og studier. Finland, for eksempel, har testet en form for betingelsesløs ytelse for en gruppe arbeidsledige, med resultater som gir innsikt i effekter på arbeidstilbøyelighet og livskvalitet. Slike studier brukes ofte i diskusjonen om hvorvidt full borgerlønn er realistisk eller ønskelig i Norge.
- Internasjonale oppdateringer og definisjoner finnes i politiske ordbøker og BIEN-relaterte kilder, som gir rammeverk for hva borgerlønn innebærer og hvordan det kan implementeres i ulike politiske kontekster.
Hvis ønskelig, kan det gjerne utdypes med:
- En kort sammenligning av fordeler og ulemper ved full borgerlønn versus negative inntektsskatt.
- En oversikt over aktuelle eller foreslåtte beløp i Norge og hvilke budsjettdrivere som ofte diskuteres (fisk, skatter, effektivisering av velferd).
- Eksempler på konkrete studier eller politiske manifest som argumenterer for eller mot borgerlønn.
Merk: Hvis ønsket, kan tekstene oversettes eller tilpasses som [translate:] markup for språkøvelse etter systemets translation markup-regler.