Fascisme er en autoritær og høyreekstrem politisk ideologi som legger stor vekt på nasjonens betydning, enhet, og styring gjennom en diktatorisk leder (fører). Den kjennetegnes ved sterk nasjonalisme, korporativisme (statlig styrt økonomi), militarisme, voldelig politisk atferd, og motstand mot demokrati, marxisme, sosialisme, liberalisme og kapitalisme. Fascismen søker en totalitær stat der individet underordnes staten, og ofte innebærer ideologien rasisme og ekskludering av «fiender» eller underlegne grupper. Fascismen oppstod i Italia etter første verdenskrig, ledet av Benito Mussolini, og har påvirket flere lignende bevegelser, inkludert nazismen i Tyskland.
Hovedkarakteristika
- Autoritær og totalitær makt med en sterk leder (fører).
- Sterk nasjonalisme og vekt på nasjonens og «folkets» enhet.
- Bruk av vold og undertrykkelse mot opposisjon og minoriteter.
- Korporativ økonomi der staten styrer arbeidere og arbeidsgivere.
- Avvisning av demokratiske prosesser og pluralisme.
- Ofte rasisme og antisemittisme, særlig uttalt i nazismen som en form for fascisme.
- Ideologisk reaksjon mot sosialisme, liberalisme og kapitalisme, med et sosialkonservativt preg.
Historisk bakgrunn
Fascismen oppsto i Italia etter første verdenskrig som en reaksjon på kommunismen og politisk uro. Benito Mussolini var den ledende skikkelsen, og hans styre var preget av vold og diktatur. Fascismen spredte seg senere til flere europeiske land og ble grunnlaget for nazismen, særlig i Tyskland under Adolf Hitler.
Ideologisk innsikt
Fascismen ser på historien som drevet av nasjoners kamp for sin egenart og tilsvarer nasjonalismens ytterkanter. Den ønsker en gjenfødelse av en mytisk storhetstid og en total transformasjon av samfunnet og individet under statens kontroll. Sosiale klasser opprettholdes som naturlige og nødvendige, i motsetning til sosialismens likhetsideal.
Dette gir en konkret og helhetlig forståelse av hva fascisme er i både ideologisk og historisk kontekst.
