Grunnrenteskatt er en særskatt som ilegges selskaper som får ekstraordinær avkastning fra utnyttelse av norske naturressurser. Den er ment å sikre at en del av verdiskapingen i knappe fellesskapsressurser som olje, vannkraft, havbruk og vindkraft tilfaller fellesskapet, i tillegg til ordinær selskapsskatt. Skatten beregnes på grunnrenten – altså den ekstra avkastningen som oppstår utover en normalavkastning på investeringen. Hovedtrekk ved grunnrenteskatt:
- Formål: Å dempe over- eller urettferdig verdiskaping fra naturressurser og sikre fellesskapet en større andel av inntektene.
- Omfang: I Norge har grunnrenteskatt vært anvendt i ulike sektorer som oljeutvinning, vannkraft, havbruk og landbasert vindkraft, i tillegg til vanlig selskapsskatt.
- Beregning: Skatten skal treffe den ekstraordinære avkastningen (grunnrenten) og legges oppå den vanlige selskapsskatten. Dette innebærer at bare overskuddet som overstiger en normal avkastning beskattes som grunnrente.
- Struktur: Det er ofte en kontantstrømsbasert ordning som gjør det mulig å trekke visse kostnader knyttet til investeringer og driftsutgifter før beregningen av grunnrenten.
Kort om praktisk forståelse:
- Tildeling av rett til å utnytte en ressurs (konsesjon) er en forutsetning for at grunnrenteskatt kan ilegges.
- Eksempelinterpretasjoner forklarer at hvis en virksomhet oppnår en betydelig høyere avkastning på grunn av knapphet og unik tilgang til ressursen, beskattes den deler av denne ekstraavkastningen som grunnrente.
- I offentlig regelverk og veiledning finnes detaljer om satsnivåer og hvilke inntektsstrømmer som omfattes i hver sektor.
Ønskes mer detaljer om en spesifikk sektor (for eksempel olje vs havbruk) eller de konkrete satsene og beregningsgrunnlaget i Norge i dag, kan gi en mer målrettet forklaring basert på oppdaterte kilder.
