Kryptovaluta er digital eller virtuell valuta som bruker kryptografi for å sikre transaksjoner og kontrollere opprettelsen av nye enheter. Den fungerer ofte på et desentralisert nettverk basert på blokkjede-teknologi, slik at transaksjoner registreres i en offentlig hovedbok uten behov for en sentral utsteder eller regulatorisk myndighet. Bitcoin, lansert i 2009, er den første og mest kjente kryptovalutaen, men det finnes nå mange andre som Ethereum, Ripple, Litecoin og flere. Kryptovaluta går ofte under betegnelsen som et digitalt betalingsmiddel og investering, men prisene kan være svært volatile og reguleringer varierer mellom land og jurisdiksjoner. Her er noen nøkkelpunkter for å forstå hva kryptovaluta er:
- Hva det er
- En digital eller virtuell valuta som eksisterer elektronisk og bruker kryptografi for sikkerhet og autentisering av transaksjoner.
* Desentralisert ved at ingen enkeltinstitusjon har full kontroll over hele nettverket; i stedet støttes systemet av et nettverk av frivillige brukere og/eller datamaskiner verden over.
* Transaksjoner registreres i en distribuert hovedbok (blokkjede) som gjør det mulig å verifisere eierskap og historikk uten å stole på en mellommann.
- Hvordan det fungerer
- Transaksjoner blir verifisert av deltakerne i nettverket gjennom kryptografiske mekanismer og legges til i en blokk som deretter legges til kjeden av tidligere blokker (blokkjede).
* Nye enheter (coins) opprettes gjennom prosesser som ofte kalles mining eller av andre mekanismer avhengig av kryptovalutaens protokoll, og belønninger gir insentiver for å opprettholde nettverket.
- Bruk og risiko
- Kan brukes som betalingsmiddel i enkelte tjenester eller for å overføre verdi over landegrenser raskt og ofte med lave transaksjonskostnader sammenlignet med tradisjonelle banker.
* Prisen på kryptovalutaer er historisk volatil, påvirket av markedssentiment, regulering, teknologiutvikling og publikums interesse; dette gjør dem til både potensielle investeringsobjekter og risikable aktiva.
- Regulering og skattemessige forhold
- Mange land behandler kryptovaluta som eiendel eller formuesobjekt for skattemessige formål, og regler for beskatning, rapportering og bruk kan variere betydelig mellom jurisdiksjoner.
* Offentlige myndigheter og sentralbanker undersøker og utvikler regelverk som enten gir større beskyttelse for forbrukere ellerulemper visse anvendelser; i Norge og andre land er det vanlig å se på hvordan kryptovaluta passer inn i eksisterende skatte- og FINTECH-reguleringer.
Hvis ønskelig, kan forklaringen tilpasses norsk kontekst ytterligere, inkludert eksempler på populære kryptovalutaer, hvordan man kommer i gang med kjøp og lagring (lommebøker), samt en oversikt over potensielle risikoer og sikkerhetsprinsipper.
