Demokrati er en styreform hvor makten ligger hos folket, altså at innbyggerne i et land har rett og mulighet til å delta i beslutninger som påvirker samfunnet. I et demokrati velger folket representanter gjennom frie og rettferdige valg, eller deltar direkte gjennom folkeavstemninger. Styreformen bygger på prinsippet om folkesuverenitet, maktfordeling og respekt for menneskerettigheter, med beskyttelse av både flertallets og minoritetenes rettigheter. Demokrati er dermed et system for politisk deltakelse, ansvar og beskyttelse av individets frihet og rettigheter.
Grunnleggende aspekter ved demokrati
- Demokrati betyr folkestyre, hvor folket styrer enten direkte eller gjennom valgte representanter.
- Det forutsetter frie valg, ytringsfrihet, menneskerettigheter og en maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende institusjoner.
- Demokrati beskytter minoriteters rettigheter mot flertallets mulige overgrep.
- Det finnes både direkte demokrati (folkeavstemninger) og representativt demokrati (valgte politikere styrer på vegne av folket).
Demokrati som kontinuerlig prosess
Demokrati er ikke bare en statisk tilstand, men en prosess som krever kontinuerlig innsats for å opprettholde politisk deltakelse, fri debatt, rettssikkerhet og vernet av grunnleggende rettigheter.
