Kort svar: Kommunisme er en politisk ideologi som tar sikte på å avskaffe privat eiendomsrett til produksjonsmidlene og skape et klasseløst samfunn der ressursene fordeles etter behov. Den teoretiske teksten og historiske erfaringer varierer mellom beskrivelser, praksiser og kritikkanter.
Hva kommunisme handler om
- Kjerneideen: produksjonsmidlene eies fellesskapelig eller staten eier dem på vegne av folket, slik at behovene i samfunnet kan dekkes uten private profitmotiv. Dette innebærer ofte at kapitalistiske forhold som privateide og markedsbasert avgjørelse av produksjon blir avviklet eller redusert drastisk.
- Mål: et samfunn uten klasseskiller, uten privat fortjenestebasert eierskap til produksjonsmidlene, og en statsmakt som midlertidig administrerer overgangen mot dette målet. Posisjonen om staten som overgangsinstrument er vanlig i klassiske framstillinger, før man går mot et eventualt statsløst samfunn.
- Historisk bakgrunn: Karl Marx og Friedrich Engels regnes som de teoretiske grunnleggerne. I praksis har ulike land tolket og implementert ideen ulikt, ofte kombinert med sentralplanlegging og omfattende statlig styring.
- Påstander og kritikkanter: Kommunisme blir ofte forbundet med konflikt mellom arbeidere og eiere, og historiske eksempler viser både intensjon om likhet og realiteter som har inkludert omfattende statlig kontroll og restriksjoner på opposisjon. Debatten om hvorvidt målet er oppnåelig eller fordelaktig, og hvilke mekanismer som faktisk fører til et rettferdig samfunn, er fortsatt aktiv.
Ulike fortolkninger og kontekster
- Teoretisk: Fokus på klasseløst samfunn hvor produksjonsmidlene eies av fellesskapet og behov styrer ressursfordelingen.
- Historisk/praktisk: I flere land har kommunistiske eller socialistiske regimer brukt sentralplanlegging og partistyrt økonomi for å realisere målene, ofte med betydelig statlig kontroll over produksjon og distribusjon.
- Forståelse i Norge og Norden: Moderne beskrivelser understreker ofte at det er en politisk ideologi som historisk har ønsket betydelig omfordeling og offentlig eierskap i strategiske sektorer, samtidig som moderne debatter også inkluderer diskusjoner om demokratisering og menneskerettigheter.
Hvordan ordet brukes i dag
- I akademiske og politiske diskusjoner brukes begrepet ofte som et teoretisk ideal (klasseløst samfunn) eller som en betegner for en historisk praksis i 1900-tallets kommunistiske stater.
- I populærkultur og mediedekning blir begrepet noen ganger brukt bredt for å beskrive politikk som søker omfattende offentlig eierskap, sterke velferdsordninger eller antimarkedsinitiativer, men dette kan avvike betydelig fra teorien.
Hvis ønskelig, kan disse punktene utdypes med spesifikke historiske eksempler, eller med en sammenligning av teoretiske prinsipper mot faktiske politiske praksiser i ulike land.
