Pangea var et superkontinent som eksisterte for omtrent 250–300 millioner år siden, da nesten alle jordens landm masser var samlet i én enorm landmassa. Begrepet stammer fra gresk og betyr "alt land" eller "alt jorde". Hva er Pangea
- Definisjon: Et enkelt, sammenhengende landområde som senere brøt opp og ga opphav til dagens kontinenter.
- Tidsramme: Dannet i sen paleozoikum og eksisterte fram mot tidlig mesozoikum, før kontinentalplatene begynte å bevege seg fra hverandre.
- Opprinnelse: Teorien ble foreslått av meteorologen Alfred Wegener i 1912 som en del av teorien om kontinentaldrift.
Hvordan Pangea dannet og delte seg
- Dannelse: Platebevegelser førte til kollisjon og sammenkobling av tidligere landmasser til én stor landmasse. Dette skjedde over millioner av år og var ledsaget av kollisjoner som dannet fjellkjeder og lukkede hav.
- Deling: Pangea begynte å brytes opp på grunn av manteldynamikk og riftdannelse i midten av superkontinentet. Dette førte til dannelsen av Panthalassa (det globale havet rundt Pangea) og senere til dannelsen av de små- og mellomstore kontinentalplatene som dagens landmasser består av.
- Resultat: Landmassene ble mobilisert til de konfigurasjonene vi kjenner i dag: Laurasia i nord og Gondwana i sør, som senere brøt seg opp i de nåværende kontinenter.
Hvor finner man bevis
- Geologiske spor: like eller komplementære bergarter og fjellkjeder langs kystene til kontinentene som i dag passer sammen (f.eks. Afrika og Sør-Amerika).
- Fossiler: Matchende fossilfossiler på landmasser som i dag ligger adskilt.
- Dinamikk: Mønstere av platetektonikk og magnetiske avtrykk i havbunnsmateriale som viser bevegelse av plater over tid.
Kilder
- For en kort oversikt på norsk, se innhold som beskriver Pangea som jordens forrige superkontinent og dets opprinnelse og oppløsning.
- For en mer detaljert vitenskapelig gjennomgang, kan man konsultere leksikon- og vitenskapssider som beskriver Pangea, dens tidsramme og forklaringer knyttet til kontinentaldrift og mantelkonveksjon.
